Mikrofonen står for langt unna
Den vanligste feilen jeg ser på kurset, er at mikrofonen plasseres av hensyn til bildet og ikke til lyden. Programlederen skal ikke ha noe i ansiktet, så mikrofonen havner en meter unna. Resultatet er tynn tale med mye rom i, og når nivået skrus opp, følger sus og romklang med.
Som tommelfingerregel bør en håndholdt eller bordmikrofon stå en håndsbredd til to fra munnen. Ved en klips mikrofon på jakkeslaget er avstanden omtrent en spenn under haken. Kortere avstand gir mer kropp i stemmen og gjør at du kan holde forsterkningen lav.
Øv på dette sammen med en annen. La én snakke mens den andre flytter mikrofonen i små steg og lytter med hodetelefoner. Forskjellen hører du etter få sekunder, og da sitter erfaringen i ørene i stedet for i en huskeliste.
- Hold en håndsbredd til to fra munnen ved tale
- Klips mikrofonen omtrent en spenn under haken
- Lytt med hodetelefoner mens avstanden endres
Feil mikrofon til feil oppgave
Mange tror en mikrofon er en mikrofon. Men en kondensatormikrofon som fungerer fint i et stille studio, plukker opp alt på en scene med monitorer og trommer. En dynamisk mikrofon tåler høyt lydtrykk og slipper inn mindre av rommet, så den er ofte tryggere ved live-framføring.
Retningsegenskapen betyr også noe. En nyrekarakteristikk tar mest lyd rett forfra og dempes mot sidene, noe som hjelper når to personer sitter tett ved samme bord. Rundkarakteristikk er bedre når du vil ha med hele rommet, men straffer deg i et rom uten god akustikk.
Spør deg derfor først hva mikrofonen skal gjøre: ta én stemme i et stille nyhetsstudio, eller hindre at gitarforsterkeren lekker inn i vokalen. Valget følger av svaret, ikke av hva som tilfeldigvis ligger i kofferten.
- Dynamisk mikrofon til scene og høyt lydtrykk
- Kondensator til rolige studioopptak med god akustikk
- Nyre når du vil dempe lyd fra sidene
Nivåene settes for høyt eller for lavt
Forvrengning som oppstår allerede i inngangen til mikseren, kan ikke fjernes senere. Det er en av de første tingene jeg ber deltakerne forstå. Hvis inngangsnivået klipper, er signalet ødelagt, uansett hvor forsiktig du drar ned fadere etterpå.
Sett inngangsnivået mens personen snakker slik hun faktisk kommer til å snakke under sendingen, ikke ved en tørr prøve med lav stemme. Be om en høy replikk og la signalet toppe i det gule feltet, aldri i det røde. Da har du luft til at stemmen stiger når sendingen starter og adrenalinet er oppe.
Motsatt feil er like vanlig. Er signalet for svakt, må du skru opp alt senere, og med det følger bakgrunnsstøy fra kabler, vifter og rom. Et sunt nivå i starten gir deg et renere grunnlag hele veien.
- Sett nivået med en ekte, høy replikk
- La toppene ligge i gult, aldri i rødt
- Svakt inngangssignal gir mer støy senere
Lyd og musikk blandes uten plan
Når tale og musikk skal ligge sammen, ser jeg ofte at alt skrus opp til noe høres. Da kjemper stemmen mot instrumentene om samme frekvensområde, og tilhøreren må anstrenge seg for å forstå ordene.
Gi talen forrang. Senk musikken noen desibel under stemmen, og ta bort litt av musikkens midtfrekvenser der stemmen bor. Du trenger ikke mye, ofte holder en liten dukkert i området som gir klarhet til konsonantene.
Lag en enkel rekkefølge når du bygger miksen: først stemmen, så de viktigste instrumentene, til slutt bakgrunn og rom. Avslutt med å høre på lav lytting. Det som fortsatt er tydelig når volumet er lavt, er vanligvis en blanding som fungerer for publikum også.
- Stemmen først, deretter instrumenter, til slutt rom
- Gi plass til konsonantene i midtregisteret
- Kontroller miksen på lavt volum
Kabler, strøm og tilbakekobling oversett
Mye av det som låter dårlig, er egentlig et kabelproblem. En brummelyd kommer ofte fra at lydkabler ligger tett inntil strømkabler, eller fra jordsløyfer mellom utstyr på ulike kurser. Legg lyd og strøm i separate traseer, og kryss dem i rett vinkel hvis de må møtes.
Tilbakekobling, det høye hylet, skyldes at mikrofonen plukker opp lyd fra høyttalerne og sender den rundt igjen. Da hjelper det sjelden å dra ned alt. Vend heller mikrofonens døde side mot høyttaleren, flytt monitorene, og trekk ned det ene frekvensbåndet som begynner å ringe.
Test alltid hele kjeden før publikum slipper inn: mikrofon, kabel, miksing og høyttalere. Merk kabler med teip og skriv hva de hører til. Det sparer minutter midt i en sending, når minuttene er dyre.
- Hold lydkabler unna strømkabler
- Vend mikrofonens døde side mot monitoren
- Merk alle kabler før du begynner
Ingen lytter før sendingen
Den siste feilen er kanskje den mest hverdagslige: ingen tar seg tid til en ordentlig lydprøve. Alt virker i kontrollrommet, men ingen har hørt hvordan det låter i salen eller i studioet der folk faktisk sitter.
Sett av tid til å gå rundt og lytte. Hør fra forskjellige plasser, be en kollega snakke i mikrofonen mens du står bak i rommet, og vær oppmerksom på rommets egen klang. Glassflater og harde vegger skaper ekko som ikke vises på noe måler.
Gjør dette til en fast vane i hver øvelse på kurset. Etter noen uker gjør deltakerne det uten å bli bedt om det, og da har de fått det jeg håper de tar med seg: at det er ørene som til slutt avgjør, ikke displayet.
De fleste lydfeil kommer ikke fra dyrt eller dårlig utstyr, men fra små valg tatt uten å lytte: avstand, nivå, rekkefølge og kabelvalg. Ta deg tid til å høre med hodetelefoner, gå rundt i rommet og teste hele kjeden før sending. Slike vaner koster lite og gjør at stemmen kommer frem rent, enten du sitter i et nyhetsstudio eller står bak miksebordet på en høstkonsert.