Vanlige feil i lyssetting for studio og scene, og hvordan du unngår dem

Å sette lyset før du har sett bildet

Den vanligste feilen jeg møter hos nye kursdeltakere, er at lysene rigges etter en tegning i hodet, ikke etter det kameraet faktisk ser. Man henger opp nøkkellys, fyll og kontrastlys i riktig rekkefølge, slår alt på og går fornøyd bort. Så viser monitoren et ansikt som er flatt på den ene siden og uskarpt overeksponert på den andre.

Lyssetting skjer alltid fra kameraets plass. Du må se bildet på en monitor mens du justerer, og helst ha en person i rommet som står stille i den posisjonen programlederen skal ha. En stand-in er verdt tiden den tar.

Jeg ber deltakerne derfor starte med ett lys om gangen. Først nøkkellyset alene, så fyll, så kontrastlys. Da ser du hva hvert lys gjør, og du slipper å gjette hvilket av dem som ødelegger bildet.

• Se alltid på kameraets bilde, ikke på rommet
• Bruk en stand-in som står der programlederen skal stå
• Slå på ett lys om gangen og vurder hver endring

Nøkkellyset står for rett frem og for høyt

Når nøkkellyset peker rett mot ansiktet fra kameraets høyde, forsvinner alle konturer. Ansiktet blir flatt, og øynene mister dybde. Står det derimot for høyt og for steilt, får personen mørke øyehuler og skygge under haken, noe som ser tungt og uvennlig ut i en nyhetssending.

En grei utgangspunkt er å plassere nøkkellyset omtrent førti til femti grader til siden for kameraaksen og litt over øyehøyde. Så justerer du etter ansiktet du har foran deg, fordi hver person fanger lys på sin måte. Briller, skallet hode og dyp hudtone krever hver sine småjusteringer.

Se spesielt etter lysglimt i brilleglass. Flytt lyset litt mer til siden eller hev det noen centimeter, så forsvinner refleksen uten at du må be noen ta av seg brillene.

Fyll og kontrastlys som slåss mot nøkkellyset

Fyllyset skal myke opp skyggene nøkkellyset lager, ikke lage sine egne. Blir fyllet like sterkt som nøkkellyset, mister du formen i ansiktet og sitter igjen med et jevnt, kjedelig bilde. Blir det borte helt, står skyggesiden svart, og kameraet klarer ikke å vise detaljer der.

Kontrastlyset, altså baklyset, brukes for å løfte personen ut av bakgrunnen med en tynn kant på hår og skuldre. Feilen er å gjøre det for sterkt. Da blir håret hvitt og skuldrene glorete, og blikket dras opp mot kanten i stedet for mot ansiktet.

Regelen jeg gir på kurset, er enkel: nøkkellyset bestemmer, fyll hjelper, kontrastlys avslutter. Mål gjerne forholdet med lysmåler eller kameraets eksponeringsverktøy, og juster ett lys om gangen til forholdet føles naturlig for innholdet.

• Fyll er svakere enn nøkkel, ofte omtrent halvparten
• Kontrastlys gir en tynn kant, ikke et glødende hår
• Juster styrke med dimmer, ikke ved å flytte lyset nærmere

Fargetemperatur som blander seg uten at du merker det

Mange lyssettinger går galt fordi lysene ikke har samme fargetemperatur. Et studiolys i varmt hvitt ved siden av dagslys fra et vindu gir en ansiktshud som er oransje på den ene siden og blålig på den andre. Øyet venner seg fort til det, men kameraet gjør det ikke.

Bestem deg for én fargetemperatur før du begynner, og hold deg til den. Skal rommet ha vinduer, dekk dem til eller tilpass lysene med filter. Sjekk også at alle armaturer av samme type faktisk står på samme innstilling, siden eldre lamper kan ha skiftet farge over tid.

Gjør hvitbalanse mot et nøytralt hvitt eller grått kort i selve scenelyset. På konsertscener med fargede lys er målet et annet, men også der må hudtonene i nærbildet fortsatt ligge nær noe troverdig.

Å glemme scenen og bakgrunnen

Nybegynnere lyssetter ofte bare personen. Bakgrunnen blir enten svart eller flatt opplyst av spill fra nøkkellyset, og hele bildet ser avklippet ut. I et nyhetsstudio trenger bakgrunnen egne lys eller i det minste bevisst avstand, slik at personen ikke kaster skygge på veggen.

På konsertscene er problemet motsatt. Der kan sterke bakgrunnslys og røyk drukne artisten fullstendig, slik at kameraet får silhuetter når det skulle vise ansikter. Her må lysdesign og kameraarbeid avtales på forhånd.

Spør alltid: hva skal seeren se først? Lyset skal føre blikket dit. Er bakgrunnen lysere enn personen, vinner bakgrunnen, og seeren leter etter budskapet i stedet for å lytte til det.

• Flytt personen vekk fra veggen for å unngå harde skygger
• Gi bakgrunnen en egen lyskilde med lavere styrke enn nøkkelen
• Avtal lys og kamera før konsertprøven, ikke under den

Sikkerhet og tid: feil som koster mest

Den dyreste feilen er ikke dårlig bilde, men dårlig sikkerhet. Lamper blir svært varme, stativer velter hvis de ikke har tyngde, og kabler på gulvet er en fare for alle som går i studioet. Ta deg tid til å feste og merke alt før noen stiller seg foran kameraet.

Den nest dyreste er tidsfeilen. Man bruker to timer på å finpusse ett lys og har ti minutter igjen til sending. Lag deg en rekkefølge: først sikkerhet, så grov plassering, deretter fininnstilling, til slutt kontroll mot monitor.

På kurset øver vi dette i ro, slik at hendene vet hva de skal gjøre når det blir hektisk. Du lærer deg å si fra når noe ser feil ut, og å la en kollega sjekke at du ikke har oversett noe åpenbart.

• Sikre stativer og kabler før lysene slås på
• La lampene kjøle seg ned før du flytter dem
• Sett av tid til en siste kontroll før sending