Slik bygger vi lyset i studio før første kamera slås på

Det starter med et tomt gulv

Når vi skal lyssette i studio, begynner vi aldri med lampene. Vi begynner med å stå på gulvet og se oss rundt. Hvor skal programlederen sitte? Hvor står kameraene? Hvor høyt er taket, og hvor mye av bakveggen kommer med i bildet? Disse spørsmålene avgjør nesten alt som kommer etterpå, og de tar ofte lengre tid enn selve rigginga.

På kurset tegner vi en enkel grunnplan på et ark før noen klatrer opp på stigen. Deltakerne markerer plassene med tape på gulvet, og så går vi gjennom bildene kamerafolkene trenger. Det virker omstendelig for en nybegynner, men det sparer oss for mye omrigging når vi først er i gang.

Jeg kommer fra kamera og regi, så jeg ser lyset med kameraets øyne. Det er en fordel for deg som elev, for du lærer hvorfor lyset må sitte der det sitter, ikke bare hvor det skal henge.

• Mål opp plasseringen av sete og kamera først
• Tegn en enkel grunnplan på papir
• Merk posisjonene med tape på gulvet

Nøkkellyset setter retningen

Det første lyset vi henger opp, er nøkkellyset. Det er hovedkilden, og den gir ansiktet form. Vi plasserer det litt til siden for kameraet og et stykke over øyehøyde, slik at skyggen under nesen og haken blir mild og naturlig. Står lyset rett ved siden av kameraet, blir ansiktet flatt. Står det for høyt, får personen mørke øyehuler.

Elevene får prøve selv med en stand-in som sitter på stolen. Én flytter lampen noen centimeter om gangen, mens en annen ser på monitoren og sier fra når ansiktet ser riktig ut. Det er en enkel øvelse, men den lærer øyet å se forskjellen mellom et bilde som fungerer og et som bare er opplyst.

Vi bruker også tid på avstand og dreining. En lampe nærmere personen gir mykere lys, mens en lampe lenger unna gir hardere skygger. Her er det praktisk prøving som gjelder.

• Nøkkellys litt til siden og over øyehøyde
• Flytt lampen i små steg og se på monitoren
• Nærmere lampe gir mykere lys

Fyll og kontrastlys gir dybde

Når nøkkellyset sitter, ser vi gjerne at skyggesiden blir for mørk. Da kommer fyll inn: et svakere lys fra motsatt side som hever skyggene uten å ta bort formen. I nyhetsstudio vil man ofte ha mye fyll, fordi bildet skal være rolig og tydelig. På en konsertscene vil man gjerne ha mindre, så kontrastene får stå.

Kontrastlyset kommer bakfra og fra siden og trekker en tynn kant rundt hodet og skuldrene. Det løfter personen ut fra bakgrunnen, så bildet ikke ser ut som et ansikt som flyter foran en vegg. Mange nybegynnere hopper over dette lyset og undrer seg på hvorfor bildet ser flatt ut.

Vi gjør samme oppsett to ganger på kurset, én gang i studiostil og én gang i scenestil, slik at deltakerne ser hvordan de tre lysene samspiller på ulike måter.

• Fyll hever skyggesiden uten å fjerne formen
• Kontrastlys skiller personen fra bakgrunnen
• Nyhetsstudio bruker mer fyll enn konsertscene

Sjekk med kameraet, ikke med øynene

Øynene våre tilpasser seg lyset hele tiden, så de er dårlige målere. Kameraet er ærligere. Derfor går vi alltid til monitoren når vi vurderer lyset. Vi ser etter blanke hudpartier, harde skygger fra briller og steder der bakgrunnen blir for lys eller for mørk.

Et vanlig problem er hudfarge som varierer fra person til person. Det som fungerer på én gjest, kan bli for hardt på en annen. Vi lærer derfor å justere lysstyrken litt etter hvem som sitter i stolen, og å teste med flere stand-ins om mulig.

Vi snakker også om farge. Lamper av ulike typer kan ha ulik fargetemperatur, og blander du dem uten å tenke på det, får du et bilde med grønne eller gule partier. Vi går gjennom hvordan man ser dette på monitoren og hvordan man rydder opp i det.

• Vurder lyset på monitoren, ikke med blotte øyne
• Test med flere personer i stolen
• Hold fargetemperaturen lik på alle lamper

Trygghet i høyden og med strømmen

Lyssetting er også fysisk arbeid. Lamper henger i rigger, og noen ganger må man opp på stige eller plattform. På kurset går vi gjennom enkle regler før vi rører noe: hvem holder stigen, hvordan sikrer vi en lampe med sikkerhetsvaier, og hva gjør vi med kabler som ligger i gangveien.

Lamper blir også varme. Vi lærer å la dem kjøle seg ned før vi flytter dem, og å bruke hansker når det er nødvendig. Strøm fordeles etter hva stikkontaktene tåler, og vi regner sammen på forhånd så vi ikke overbelaster en krets midt i en sending.

Ingrid Haugen leder lysmodulene og har lang erfaring fra scene og studio. Hun er nøye med at alle kan rutinene før noen får bruke utstyret alene, og det gir en ro i gruppa som gjør at man tør å prøve.

• Sikre alltid lamper med vaier
• Hold gangveier fri for kabler
• La varme lamper kjøle seg ned før flytting

Fra øvelse til samspill i teamet

Til slutt setter vi lyset inn i helheten. Et lysoppsett fungerer bare hvis kamera, lyd og regi kan jobbe med det. Mikrofonene må ikke kaste skygge, og kameraene må kunne bevege seg uten å gå i lyset. Vi lar derfor deltakerne bytte roller, slik at den som har hengt opp lysene, også får stå bak kameraet.

Det gir en forståelse som er vanskelig å få ved å lese. Når du selv har kjent hvor irriterende en skygge fra et mikrofonstativ er i kameraet, tenker du deg om neste gang du plasserer en lampe.

Slik jobber vi gjennom hele kurset: lyset er ett av flere fag som må gå opp i en høyere enhet, og det er i samspillet at arbeidet blir godt.