Nye øvelser i kameraføring på stativ, skulder og kran

Hva som er nytt i modulen

Denne høsten har vi lagt om opplegget i Kameraføring i bevegelse slik at mer av tiden går til å stå bak kameraet. Før brukte vi lenge på å snakke om teknikk i klasserommet. Nå får hver deltaker hendene på utstyret allerede første kveld, og så forklarer vi underveis det som dukker opp.

Modulen dekker tre måter å bære og føre kameraet på: stativ, skulder og kran. Hver av dem har sine egne krav til kroppsholdning, tempo og blikk. Det som går igjen, er at bildet skal være rolig og at seeren aldri skal legge merke til hvem som står bak.

Som instruktør i lyssetting ser jeg dette fra siden. Et kamera som beveger seg mykt gjør lyssettingen enklere, fordi jeg slipper å lyse for tilfeldige svinger og rykk. Derfor sitter jeg ofte med på øktene og lærer like mye som jeg bidrar.

Erik Solberg leder modulen og har lagt opp øvelsene i en rekkefølge som bygger på hverandre, slik at ingen blir kastet ut i noe de ikke er forberedt på.

Stativ: å stå stille på riktig måte

Mange tror stativet er den enkle delen. Det er det ikke. Et stativ krever at du lærer deg å balansere hodet, stille inn motstanden på panorering og tilt, og låse av riktig før du slipper kontrollen. Deltakerne starter her fordi det gir et fast utgangspunkt å sammenligne alt annet med.

Øvelsene går ut på å følge en person som beveger seg rolig over gulvet i studioet, og å holde bildeutsnittet jevnt mens vedkommende snur seg og setter seg. Det høres lett ut, men det første forsøket blir sjelden helt jevnt. Hendene vil gjerne korrigere for mye, og bildet svinger litt for hvert lille tilsig.

Vi øver også på overgangen mellom to utsnitt, for eksempel fra helbilde til nærbilde av et ansikt. Poenget er å gjøre det i ett jevnt trekk, uten å lete etter skarpheten midt i bevegelsen. Det krever at du vet hvor du skal før du begynner.

Til slutt går vi gjennom hvordan stativet rigges ned og pakkes, slik at neste hold kan bruke det uten å bruke tid på å finne feil.

• Juster motstanden på panorering og tilt før opptak
• Hold begge hender rolig på styrearmen
• Tenk ferdig bevegelsen før du starter den

Skulder: bevegelse uten å riste

Skulderkameraet gir friheten til å følge handlingen, men også ansvaret for å holde bildet stabilt med kroppen alene. Her handler det mest om holdning. Knær som gir litt etter, albuer inn mot kroppen og pust som ikke ryster brystkassen er grunnlaget.

Vi begynner med korte gåøvelser langs en tegnet linje på gulvet. Deltakeren går sakte bakover mens et annet kamera følger henne, og skifter deretter plass. Slik kjenner man både hvordan det føles å bære kameraet og hvordan resultatet ser ut på skjermen.

Det tar noen økter før bildene blir rolige. Det er normalt, og vi lar ingen vente med å prøve igjen. Etter en stund lærer kroppen seg å gå i en slags glidende gange som fjerner mye av risten.

Vi tar også med hvordan du varsler kontrollrommet om at du er på vei, og hvordan du holder blikket åpent slik at du ikke går på kabler eller andre i teamet. Trygghet på gulvet er en del av håndverket.

Kran: store bevegelser, små marginer

Kranen er den delen mange gleder seg mest til, og den som krever mest av samarbeidet. Her sitter ikke alltid den som styrer kameraet og den som flytter armen på samme sted, og begge må vite nøyaktig hva den andre gjør.

Vi starter med korte, enkle bevegelser: en rolig heving fra brysthøyde til over hodehøyde, en senking som ender i nærbilde. Instruktøren står ved siden av og forklarer hva som skjer med bildet for hver centimeter.

Det viktigste vi lærer bort her, er forberedelse. Før hver bevegelse går man gjennom start, slutt og hindringer. Kranen har stor rekkevidde, og én ukontrollert sving kan treffe lys eller utstyr. Derfor snakker vi mye om sikkerhet og kommunikasjon.

Når bevegelsene sitter, setter vi dem sammen med stativ og skulder i små sekvenser, slik at deltakerne ser hvordan de tre teknikkene brukes om hverandre i en reell sending.

• Avtal start og slutt med den som styrer armen
• Sjekk fri bane for lys, kabler og personer
• Bevegelsen skal være ferdig planlagt før opptak

Hva du bør ha med deg

Du trenger ingen forkunnskaper for å begynne på modulen. Mange av deltakerne har aldri holdt et profesjonelt kamera i hendene, og det går fint. Det som hjelper mest, er at du er villig til å prøve flere ganger og la andre se at det ikke sitter med en gang.

Ta med sko du kan stå og gå i over lengre tid, og klær som lar deg bevege deg fritt. Kameraarbeid er fysisk, og en økt kan gi både støl rygg og støle underarmer de første ukene. Det forsvinner etter hvert.

Vi anbefaler også at du ser på egne opptak sammen med en instruktør etter hver økt. Det er der du ser hva som faktisk skjedde, og ikke bare hva du husker. Vi setter av tid til det i hver økt.

Hold deg til én ting av gangen. Mange vil gjøre alt på en gang, men rolige bilder kommer av å mestre én bevegelse før du legger til neste.

Hva du sitter igjen med

Etter modulen kan du føre kameraet rolig på stativ, skulder og kran, og du vet hvorfor bildet ser ut som det gjør. Du kan samarbeide med resten av teamet under en live-sending, og du forstår hva kontrollrommet trenger fra deg.

Det betyr ikke at du er ferdig utlært. Kameraføring er et håndverk som modnes gjennom mange timer, og vi lover ingen bestemt jobb eller inntekt. Men du får et solid grunnlag å bygge videre på.

Mange tar modulen sammen med lyssetting og lyd, fordi de tre henger tett sammen på en scene. Da forstår du både hva kameraet ser, hva lyset gjør med bildet og hva mikrofonen fanger opp.